Chili con carne – jeg lengter tilbake..

Antagelig til 80-tallet en gang. Jeg orker bare ikke gjøre noe for det.

Men siden jeg har en fin kjæreste som liker å kutte opp grønnsaker, kan denne gryta fra steder som helt sikkert har kontakter med både spanjoler og mexikanere, for eksempel Texas, bli helt hjemmelaget take away, for resten er ikke så vanskelig. Det blir for øvrig litt feil å kalle det take away, når man ikke har tenkt å forlate huset resten av helgen.Fil_001 (9)

Chili var basismat i det ville vesten, og alle hadde sin egen, gjerne hemmelige, oppskrift. Det var turmat den gang, og det kan det gjerne være nå også, om du har tenkt deg noe sted.

Og, du, som jeg har sagt før. Hvis du ikke har absolutt alt i kjøleskapet, og det er et stykke til butikken, vel, da tar du det du har. Chili er relativt viktig, men resten kan du improvisere.

Jeg satte meg i skumringslyset og dro beina oppunder meg, mens far i huset begynte å forberede. Og er litt usikker på hva denne bloggposten har med 80-tallet å gjøre.

 

Til 4 sultne personer:

  • 400 g karbonadedeig – brunes i panna
  • 2-3 ferske chili – avhengig av hvor sterk du vil ha chilien
  • 2-3 mellomstore løk
  • 3 fedd hvitløk
  • 1 liten rød paprika
  • 1 liten gul paprika
  • 3 gulrøtter
  • 100 g sjampinjong (hvis du har)

Kutt opp alle grønnsakene i passende grytebiter, og la dem få en runde i steikepanna før du samler alt i en passe stor gryte.

  • 1 boks hermetiske kidney- eller salatbønner
  • 1 boks tomatbønner
  • 2 bokser hermetiske tomater. Sleng gjerne med noen friske, i biter, hvis du har
  • 2 ss tomatpure
  • 1 ss brunt sukker
  • 2-3 ss hjemmelaget tacokrydder, eller kjøpekrydder
  • litt salt og pepper
  • litt rømme hvis du vil
  • sitron og fersk koriander hvis du har (men de gamle texanerne ville nok sagt at det var litt snobbete).

Fil_004 (1)Fil_003 (2)

La far kappe alle grønnsakene og legge dem i en stor bolle. Brun kjøttdeigen i panna. Bland inn tacokrydderet, og la det putre litt. Hell kjøttdeigen opp i en passende stor gryte. Gi grønnsakene en omgang i den samme panna, bare såvidt så de brunes litt. De vil også ta smak av det krydderet som er igjen i panna etter kjøttdeigen.

Hell ca 1 dl vann i steikepanna, la det koke opp, og hell det også opp i gryta. Da får du med alle de gode smakene fra det som er laget der.

Fil_002 (4)

Så setter du gryta på komfyren, på en medium varm plate, og tilsetter alle boksene med tomater og bønner. Kidney/salatbønner bør du skylle først, men tomatbønnene skal oppi med sausen og alt. Tilsett tomatpure og 1 ss brunt sukker, og la alt sammen koke opp mens du rører hele tiden. Hvis du ikke har tomatpure og sukker, kan du bruke noen spiseskjeer ketchup. Deretter lar du gryta putre i rundt 20 minutter (lenger hvis du ikke er ferdig med å se ut i skumringen ennå). Jeg liker så godt det svenske ordet sjuda – låt det sjuda; på norsk vil det bli la det syde til det er ferdig – det siste høres kanskje litt ut som et heksebrygg.

Server med kokt ris, eller en skive god gammeldags loff, eller hvorfor ikke rulle litt chili inn i tacolefsa. Synes du det blir litt sterkt, kan du legge en skje rømme midt i bollen din, og spise sammen med chilien. Da virker det faktisk ikke så sterkt. Men husk; det skal være litt snert i chili con carne. Det er tross alt ekte cowboymat. Har du litt sitron eller lime, klem en båt over bollen din, og klipp litt frisk koriander over til slutt.

Fil_005 (1)

Dagen etter kan du for eksempel varme opp restene og spise til lunsj med bacon og et speilegg på toppen. Da har du tilfredsstilt alle cowboyer i huset, og så får du heller ta en langsmal uke med sushi og salatblader fra mandag av.

Yihaaa – god helg!

Publisert i krydder, Middag, taco, tex-mex | Legg igjen en kommentar

Halloumi – hallo you. Is there anybody out there?

Valentine’s day og morsdag og usedvanlig stille i huset – det er som om alle har gjemt seg i redsel for at jeg skal kommentere at de har glemt å overøse meg med alt de ikke husker resten av året – og siden jeg har glemt det jeg også, og dessuten skal på bursdag til lillesøster i ettermiddag, og bare må ha en liten dose trøst til lunsj; hva er bedre enn å ta en titt i kjøleskapet og se hva som finnes der.

Og nei, jeg har ikke halloumi i kjøleskapet alltid, jeg heller, men det lå en der nå, og når man vil trøste seg selv litt, men samtidig ikke bli stappmett (det skal jeg jo bli seinere i dag), er denne kypriotiske, en gang arabiske, osten ikke dum. Den smaker kjempegodt, føles litt feit og trøstende, men har masse proteiner og kan gå for å være sunn hvis du er litt raus.

Du burde kjøpe en pakke når du ser en i en stor butikk (Sorry, Rema, har ikke funnet den hos dere ennå). Den har veldig lang holdbarhet, og kan brukes til mye rart.

Etter Matgøy med Midtøsten hadde vi en pakke Halloumi igjen, som havnet hos meg. En liten pakke blandingssalat og basisting som man alltid bør ha i huset var alt som skulle til.

Til 2-3 personer til lunsj eller 3-4 til forrett (eller whatever til trøst):

  • 1 pakke halloumi
  • 1 pakke “baby leaves”-salat eller feldsalat (eller bare “hva som helst”-salat), ca 150 g
  • 1 stor håndfull druer, gjerne både røde og grønne
  • 2-3 ss granateplefrø hvis du har (nei da, det er ikke hverdagskost hos meg, heller)
  • 3-4 ss raps- eller olivenolje til steiking

Til dressingen:

  • 4 ss god olivenolje
  • 1-2 ss sitronjuice
  • 1 ts sukker, eller honning hvis du har
  • salt og kvernet pepper
  • 1 ss urter, f eks fersk timian (hvis du har)

Lag dressingen først. Visp alle ingrediensene godt sammen, til sukkeret er oppløst. Har du honning, bør den varmes såvidt, hvis den ikke er av det flytende slaget. La stå.

Del druene i to og bland med salaten og evt granateplefrø hvis du har. Jeg var så heldig at yngste datter har dilla på denne litt “vanskelige å skrelle”-frukten, og hadde satt en bolle med de rubinrøde perlene i kjølekapet. Har du noe sånt i huset, gir det en sånn ekstra deilig crunch og syrlighet til salaten, men bare druer går også helt fint.

Fil_001 (8)

Del halloumien i skiver, ca 1/2 cm tykke, varm ei steikepanne, gjerne jernpanne, hvis du har, og legg osten i når panna er god og varm. Snu et par ganger. Osten får fort en sånn gyllen steikeskorpe, og det er det du vil ha. Legg osten på et bakepapir eller tilsvarende for at det verste fettet skal renne av.

Fil_000 (11)

Så visper du eller rister du godt på dressingen igjen, drypper den over salaten, og legger du de fortsatt varme/lunkne osteskivene oppå og rufser litt rundt. Server med en gang. Hvis du ikke føler deg litt trøstet etter dette, må du skylde på noe annet enn salaten Smilefjes.

Fil_002 (3)

Publisert i Forrett, Lunsj, Salat, Vegetar | Legg igjen en kommentar

Linsesuppe – hahaha …

Visste du at du trenger en god latter mye mer enn du trenger chiafrø?

Ta det fra meg. Jeg har ledd altfor lite det siste året. Og så skal man lage linsesuppe, for å ta det helt ned, rolig og pent, og så fikk jeg det bildet i hodet av Indiana Jones og venninna som prøver en annen form for linse … suppe. Og så kom det et fniseanfall på første gang på lenge.

image

 

Okey, så var det kanskje siste gangen du var innom denne bloggen.

 

 

Og kanskje du ikke lo, men rett og slett grøss. Jeg skal ikke snakke mer om det nå. Det jeg tenker på er at vi er fryktelig opptatt av å være sunne i dette landet – mange av oss. Og for en stund siden leste jeg om en mamma som var så fortørnet over alt godteriet man fikk på barnebursdag. Hennes gutter fikk bare chiafrø, og var mer enn fornøyd med det.

(her fikk jeg enda flere bilder i hodet, men du kan ha dine egne – små ekornguttene Smilefjes)

Men jeg tror at en god latter er vel så viktig som chiafrø. Hvis vi kjøper chiafrø og spiser supermat fordi vi er så trøtte og slitne hele tiden, tror jeg vi kaster bort både gode penger og masse energi. Jeg tror for eksempel at vi kan le og kose oss rundt et godt måltid, og den maten behøver ikke ha reist helt fra Mexico og hit fordi vi skal bli supersunne, men bare fra Tyrkia, kanskje. Det er et stykke, det også, men jeg tror du skjønner greia.

IMG_0603

 

 

Disse linsene kjøper jeg i den tyrkiske butikken i Drammen, men du bør få tak i noe lignende der du bor.

 

 

Linsesuppe kan du lage med stort sett bare en arm, så lenge du greier, eller har en snill kjæreste, eller datter eller noen som kan kutte de største potetene litt opp først. (Du kan også gjøre akkurat sånn som det står under, om begge armene dine virker).

Til 4 personer:

  • 1 stor, finhakket løk
  • 1-2 ss olje, smør eller margarin
  • 1-2 ts paprikapulver
  • 3 dl røde linser
  • 1 1/4 liter buljong (hønse- eller grønnsak)
  • 2 råskrelte poteter i terninger
  • 2 gulrøtter
  • 2 ss tomatpuré
  • 1 ts salt og litt kvernet pepper
  • Hvis du vil: enten 1 hel fersk chili, delt i biter, uten frøene inni
  • eller: en stilk rosmarin som du tar ut før du stavmikser suppa
  • og/eller: del en tomat i småbiter og legg i suppebollen til slutt, og klem litt sitronsaft over.

Fres løken i en kjele på lav varme i litt olje. Løken skal ikke bli brent, bare blank. Det heter å blansjere. Dryss på paprikapulver og rør om.

IMG_0604

Tilsett alle de øvrige ingrediensene og la suppen koke sakte under lokk i ca. 30 minutter eller til potetene og linsene har most seg. Linsene koker nemlig i stykker og gjør suppa tjukk og fin, helt motsatt av hva du blir hvis du spiser den. Dette er nemlig god basismat med masse proteiner og sunne greier. Og så er det så godt. Hvis du er i det husmoraktige hjørnet, kan du jo lage dobbelt porsjon og fryse det du ikke bruker. Suppa holder seg uansett fint i kjøleskapet i et par dager.

Hvis du trenger litt mer vann, fyll på litt, men ikke før du er helt sikker. Du vil ikke ha en for tynn suppe, nemlig. Smak til med mer salt og pepper, eller med andre krydder; du kan ha en frisk stilk rosmarin i suppa (fjern den før du begynner med stavmikseren), eller strø et slør av oregano over. Pepperkverna må med til slutt.

IMG_0614

Godt brød og litt ost ved siden er supert, men suppa kommer til å gjøre deg stappmett i seg selv, og hvem har sagt at du ikke kan servere suppe i et koselig glass? Du kan gjerne strø chiafrø over om du absolutt vil, men gressløk eller gresskarfrø er like godt.

God helg, og husk å le!

Publisert i Suppe, Vegetar | Legg igjen en kommentar

Pannekaketirsdag

Det kan være bare meg som ikke har fått det med meg, men jeg hadde aldri hørt om pannekaketirsdag. Jeg visste rett og slett ikke at det fantes før jeg leste det på rte.ie her om dagen. Da jeg begynte å google, skjønte jeg at Pancake Tuesday, eller Shrove Tuesday, er det samme som det som ble kalt fetetirsdag i gamle dager, det vil si dagen før askeonsdag. Det hadde jeg jo hørt om, men ikke at det er en dag for pannekaker (og for alskens snop og godteri og karneval i andre deler av verden). Askeonsdag vet vi jo om her i det pietistiske nord; det markerer starten på fasten i kristen tradisjon, med all askese og strenge regler det førte med seg. Noen hadde bare glemt å fortelle meg at dagen før, altså tirsdag, måtte man kvitte seg med egg og smør og kremfløte, altså alskens godis, som ikke ville tåle å stå urørt helt til fasten skulle brytes til påske (palmesøndag). Og i mange land betyr det at da lager man pannekaker.

pannekake

Da jeg var liten, hadde vi pannekaker helt på tampen av restene fra søndagsmiddagen. Vi hadde salt kjøtt og ertesuppe på søndag, rester av saltkjøtt og ertesuppe på mandag, og på tirsdag hadde vi ertesuppe og pannekaker med blåbærsyltetøy. Og på den måten ble det jo ofte pannekaketirsdag av seg selv, ser jeg. Det var ikke mye matkasting på søttitallet.

Jeg hadde aldri hørt om noen som spiste pannekaker og tomatsuppe, heller, før jeg møtte mannen min. Jeg trodde bare de var litt rare i hans familie; og jordbær på pannekakene?

Men det finnes jo millioner av pannekakeoppskrifter, og jeg skulle gjerne testet mange fler hvis jeg bare ikke hadde lansert matbloggen min tre dager før en heftig skulderbetennelse. Så i dag har yngste datter i huset hjulpet til med pannekakesteking og bildetaking. Vi fikk lyst til å forsøke en irsk klassiker, fordi Irland er et land som virkelig koser seg med pannekaketirsdag, og siden pannekaker med sukker og sitron høres spennende ut og litt uvanlig:

8 små pannekaker (ca 15 cm i diameter):

  • 100 g hvetemel
  • et knivsodd salt (sånn rundt en kvart teskje)
  • 2 store egg
  • 2,5 dl lettmelk
  • 2 ss smeltet smør, og litt ekstra til å smøre steikepanna med.

Sikt først melet gjennom et dørslag (en sikt) og ned i en stor bolle. Dette er mest for at du ikke skal få klumper i røra. Hvis du tror du ikke kommer til å få klumper, kan du bare slenge melet oppi.
Fil_000 (8)

 

Lag en grop midt i melet. og knekk eggene oppi den.

Visp eggene sammen ved hjep av en gaffel, visp eller håndmikser, mens du tar med mer og mer mel ut mot kanten.

 

Fil_001 (5)

 

Tilsett litt og litt melk og visp videre til det blir en glatt og fin røre, litt som kremfløte i konsistens.

Har du en slikkepott, kan du bruke den for å få med melet langs kanten.

 

 

Tilsett 2 ss smeltet smør og la så røra hvile i ca 20 minutter. Det er for at melet og det våte liksom skal forsvinne inn i hverandre (humre…). Mens du venter, kan du jo lese eventyret om pannekaka av Asbjørnsen og Moe. Har du ikke lest det for barna dine, heller? Gjør det her.

Fil_000 (10)Fil_000 (9)

Så, ta den fineste steikepanna di, en sånn som ingen ting fester seg til, eller hvis du har en eldgammel jernpanne, sånn ca 20 cm i diameter. Tilsett litt smør i panna, bare som en fin film rundt det hele. Du vil ikke at pannekakene skal bade i smør selvom det er fetetirsdag. Varm panna skikkelig opp, og skru deretter ned varmen til medium. (Sånn halvparten av maks varme, hvis du lurer.)

Tilsett 3-4 ss av røra, eller mer, litt avhengig av hvor tykke du vil ha pannekakene, løft steikepanna og beveg på den  sånn at røra fordeler seg fint og jevnt i panna.

Steik sånn cirka et par minutter på hver side. Pannekaka skal bli fin og gylden. Bruk en steikespade som passer til panna di, og snu pannekaka med den, eller snu den ved å kaste den opp i lufta, hvis du er litt tøff. Det er ganske lett, faktisk. Bare å øve.

Strø sukker i et tynt lag over pannekaka di, og klem litt fersk sitronsaft over. Eller bruk rømme, og syltetøy, eller frukt, kanskje? Siden greia denne dagen er å spise opp det fete og søte som ikke holder seg til fasten er over, så holdt vi oss til det.

Fil_000 (11)Fil_001 (7)

Det er ikke ofte lenger at jeg strør hvitt sukker på maten min, men pannekake med sukker og sitron var faktisk skikkelig godt. Tross alt er det Pancake Tuesday bare en gang i året. (og i morgen begynner fasten, da…)

Fil_002 (2)

 

 

Ruller du eller bretter du pannekaka di?

 

 

 

Sjekker du denne linken, får du mange flere ideer til gode toppinger:
http://www.irishmirror.ie/whats-on/whats-on-news/pancake-tuesday-2016-date-here-7121330 (se bildegalleriet nederst i artikkelen)

Helt til slutt får jeg bare håpe at pannekaka ikke rømmer, sånn som i eventyret av Asbjørnsen og Moe. Linken er altså her Smilefjes

Publisert i Kake, kosemat, Lunsj, pannekake | 1 kommentar

Fisherman’s pai

Fra Midtøsten og hjem igjen, på en måte.

Jeg elsker Irland. Det har ikke mye med denne matbloggen å gjøre; en annen gang, kanskje. Det er også opplest og vedtatt at irene og britene (som oss i Skandinavia) ikke har hatt rykte på seg for å være de mest kulinarisk avanserte nasjonene i verden. Men det finnes små perler både her og der, og Fisherman’s pai er en av mine favoritter. Særlig om vinteren.

howth

Vi kom hutrende inn i O’Connell’s pub på Howth utenfor Dublin en vindfull dag rett før jul, og jeg bestilte det varmeste de hadde på menyen; fisherman’s pai.

Etter å ha kommet hjem, og hakket tenner gjennom flere uker med minus femten, var tiden inne til å prøve å lage det selv:

Til 4 personer:

Fyllet:

  • 250 g fileter av hvit fisk, f eks torsk
  • 200 g fileter av laks eller ørret
  • blandede rotgrønnsaker, f eks gulrøtter, persillerot, purre, beter (jeg anbefaler faktisk Rema 1000s blandede rotgrønnsaker, frosne. De er lettvinte og supre til denne retten).
  • 4 ss frisk dill, hakket
  • Hvit saus (den er så lett å lage selv, at jeg håper du gjør det)
  • Muskat (hvis du vil)
  • Hjemmelaget potetmos
  • Litt revet ost
  • Salt og nykvernet pepper

Hvit saus fra bunnen:

  • 2 ss smør, smeltes forsiktig i en kjele
  • 2-3 ss mel, vispes ned i smøret, en ss av gangen. Stopp når det er en litt tjukk «deig»
  • Spe med (helst) varm melk. Visp hele tiden.
  • Salt og litt kvernet pepper, smakes til
  • Litt revet muskatnøtt (eller ca 1/2 ts malt muskat)

Potetmos:

  • 4-5 melne poteter, knuses med gaffel
  • 2 ss smeltet smør (hvis potetene er varme behøver du ikke smelte smøret)
  • 1-2 dl fløte (mat- eller krem-)
  • Salt til slutt

Skjær fisken i terninger, ca 2×2 cm, legg den i bunnen av en ildfast form, og dryss et lett lag salt over.

IMG_0470

Lag den hvite sausen. Du kan bruke pakke, det går helt fint, altså. Lag den som det står på pakken. Du bestemmer. Du kan også lage sausen (fra bunnen av) enten av smør og melk, eller av melkefritt smør og soyamelk. Da fungerer den fint om du eller dine har melkeallergi eller laktoseintoleranse. Rasp ca en halv teskje muskat og rør ned i sausen. Klipp til 3-4 ss frisk dill, og rør ned i sausen. Sett til side.

Lag potetmosen. Akkurat denne retten bør du lage hjemmelaget mos til, der insisterer jeg, men jeg ser jo ikke hva du gjør Smilefjes.

Knus 4-5 poteter, gjerne fra en annen dag, Bland med 1 ss smeltet smør, og varm forsiktig opp i en kjele, mens du rører hele tiden. Bland i 1-2 dl fløte, avhengig av hvor «bløt» du vil ha mosen.

Om du bruker ferske grønnsaker, må du skjære dem i biter, og koke dem nesten ferdig. Hell av vannet.

Bruker du frosne grønnsaker, legg dem i en kjele og hell over kokende vann. Kok opp og hell av vannet.

Hell grønnsakene over fisken, og bland dem litt.

Hell deretter den hvite sausen (som fortsatt er varm), over fisk og grønnsaker, og bland forsiktig til sausen er godt fordelt.

IMG_0472

Legg potetmosen på toppen, og glatt den litt til, sånn at den er som et lokk over resten.

IMG_0474

 

Settes i ovnen på varmluft 200 grader i ca 30-40 minutter, eller til potetmosen har blitt gylden og fin. La stå og hvile mens dere setter dere til bords.

Serveres rykende varm, og trenger ingen ting mer, om du ikke insisterer. Dryss noen flak Maldonsalt over, og kvern litt pepper på toppen om du liker det.

Jeg tenkte å bruke tyttebærsyltetøy ved siden av, men siden vi ikke hadde noe annet enn mangochutney, brukte vi det. Rørte tyttebær er helt sikkert bedre Smilefjes som blunker, men fisherman’s pai – det er uansett yummy!

 

IMG_0477

Publisert i fisk, Middag | 2 kommentarer

CousCous fra Midtøsten og Nesbygda

Couscous kan brukes til både fiskekaker og spennende mat fra Midtøsten. Her er et utgangspunkt som vi brukte i Matgøy med Midtøsten. Du kan bruke både couscous og bulgur, grov eller fin. Jeg skal lage et bedre innlegg senere, med bilder, og flere muligheter.

Ingredienser

  • 2 ss olivenolje
  • 1/2 kopp rosiner
  • 1 hvitløksfedd, knust
  • 1 ts malt kanel
  • 1 ts malt spisskummen
  • 1 ts koriander
  • 1 1/2 kopper couscous
  • 2 kopper kokende vann
  • 3/4 ts salt

Hvordan gjør du det?

Varm oljen i en mellomstor kjele. Tilsett rosiner, hvitløk, kanel, spisskummen og koriander. Varm opp, og rør om i ca et minutt. Tilsett couscous sammen med 2 kopper kokende vann og salt. Rør rundt en gang med en gaffel, dekk med et lokk, og ta kjelen av varmen. La stå tildekket i 5 minutter. Rør med en gaffel før servering for å gjøre couscousen luftig, og blandet med de andre ingrediensene.

Til hverdags:

Couscous til fiskekaker funker bra, men da kan du droppe rosinene. Aller enklest er å koke opp 4 dl vann med buljong, og helle det over couscousen. Bruk en grtønnsaksblanding, eller wok de grønnsakene du liker, og bland i couscousen. Godt som tilbehør til middag, eller helt alene med litt god chilisaus.

Publisert i Arabisk, Middag, tilbehør, Vegetar | Legg igjen en kommentar

Matgøy med Midtøsten

Okey, så smeller jeg avgårde det første offisielle innlegget på denne bloggen med en eksotisk matreise gjennom Midtøsten. Alle trenger en fest når de starter noe nytt. Og har du lyst til å følge meg videre, blir jeg glad Smilefjes. Jeg skal love deg at ikke hver dag blir så omfattende som dette. Hverdagene fortjener god mat som ikke tar all den dyrebare ettermiddagstiden å lage. Det brenner jeg for.

Det begynte i fjor en gang. Venninnegjengen hadde funnet en libanesisk restaurant i Oslo. Vi hadde bestilt et durabelig Mezze-bord til sju personer, og hadde en frydefull kveld hvor vi snuste inn nye lukter, smattet på ukjente smaker, gjettet på hva som var hva, gaflet i oss. Vi snakket om at arabisk mat ikke er det vi har spist mest av, og det ville vi ha en forandring på.

Kan vi ikke ha en matworkshop, da? foreslo en. Vi andre var ikke vanskelige å overtale, og siden jeg er så heldig å ha tilgang til et lite, men godt utstyrt restaurantkjøkken på Nøsterud gård, lå alt til rette for en spennende ettermiddag og kveld.

Matgal som jeg er, fikk jeg en slags speider- og koordinatorrolle. Jeg var nødt til å bruke Google, kokebøker og marokkanske kolleger, for dette er ikke mat noen av oss kjenner så godt. Allikevel så det ut til at det fantes noen fellesnevnere.

Dip og brød; som Hummus, baba ganoush og pitabrød. Couscous, bulgur, kikerter, aubergine, tomater, lammekjøtt og kylling. Sitron, rosiner, aprikoser, granatepleolje, chili, kanel, nellik, kardemomme. Krydder vi nesten bare bruker til jul.  Alt dette er matvarer som går igjen i alle de landene jeg har kommet over når jeg har googlet “mezze table”. Og hvis du kjenner spansk, italiensk eller gresk mat, er det lett å se at alle landene rundt Middelhavet har matretter som ligner hverandre. Til og med i Bosnia finnes det eksempler på mat de har arvet fra den arabiske kulturen, for eksempel Baklava.

Det var ikke lett å velge blant så mange forskjellige retter som jeg ikke kjente, men jeg kunne ikke gjøre annet enn å velge det jeg syntes så godt ut, slik at vi fikk prøve litt av hvert, og så var det så klart viktig at jeg trodde at vi kunne lage det (men siden jeg alltid har tenkt at jeg kan lage akkurat det jeg har lyst til å lage, var ikke det noe problem). det var så mange gode varmretter også, som kanskje ikke ville havne på et mezzebord, men det havnet på vårt, og vi har ikke angret.

Fil_000 (1)

13 forskjellige mennesker som rett nok kjenner hverandre i større eller mindre grad, samlet på et kjøkken som plutselig virket mindre enn vanlig, et halvferdig oppskriftkompendium, og en lang kveld. Det ville ikke nødvendigvis bli en suksess, men med en fantastisk positiv gjeng med en ståpåvilje og entusiasme av de sjeldne, ble det en kveld vi vil huske lenge.

Fire og en halv time med matlaging, og denne listen med retter. Det ble Tusen og en natt og et måltid vi sent vil glemme. Takk til alle sammen. Dere gjorde det første innlegget på denne bloggen uforglemmelig.

Og – når vi kunne lage dette, kan du også, min venn, inshallah.

Publisert i Arabisk, Fest, Middag, Midtøsten | 2 kommentarer

Sambosa fra Jemen

Sambosa finnes i mange land, under mange navn; i Midtøsten, Asia og Afrika. Denne oppskriften husker jeg ikke hvor jeg fant, men fremgangsmåten fant jeg på Youtube, hos Lailas kitchen. Jeg fant ikke riktig fasong på Filodeigen, og kjøpte vanlige vårrullark, men det gjorde da ingen ting. Godt ble det Smilefjes

Ingredienser:

  • Sambosaark eller vårrull-ark (filodeig)
  • Kjøttdeig eller karbonade
  • Salt, pepper
  • Hvitløk
  • Fersk koriander

Og (hvis du vil) 1 ss. hawaij (kryddermix med spisskummen, koriander, nellik, kanel, turmeric, cardamom)

Brun kjøttdeigen med hvitløk og løk, (og evt hawaij) og smak til med salt og pepper. Når den er ferdig, rør inn hakket fersk koriander.

Rull deretter inn i Sambosaark, og frityrstek, et par sambosaer av gangen.

Alternativt fyll:

Fetaost, hakket vårløk, fersk timian og koriander.

Fil_001 (3)

Våre ruller ble ikke så vakre, men de ble fantastisk gode på mezzebordet.

 

Synes du det er skummelt å fritere? Følg alltid disse reglene:

  1. Bruk en jerngryte hvis du har. Du må også ha et lokk til, rett ved siden av, som du legger på hvis noe begynner å bli for varmt.
  2. Ha tykke grytekluter ved siden av deg, og bruk dem, så du ikke brenner deg.
  3. Bruk helst tresleiv eller en gammeldags pølseklype av tre, hvis du har.
  4. Pass alltid på at du har plass til å dra gryta rett av varmen hvis du har en vanlig plate.
  5. Hold barna unna akkurat når du gjør dette…Smilefjes
  6. Gå aldri fra gryta. Slå av varmen og sett på lokket om du må noe.
Publisert i Arabisk, Mezze, Midtøsten | Legg igjen en kommentar

Algerisk tagine hlou med lammekjøtt, tørkede frukter og mandler

Denne gryta har jeg nesten fullt og helt lånt fra alibabasmat. Den finnes i mange variasjoner fra flere land i Midtøsten, blant annet Irak og Marokko. Tips om å lage den fikk jeg av min kjæres marokkanske kollega. Dette ble en favoritt på messebordet da vi laget Matgøy med Midtøsten. Hlou betyr forøvrig søt.

clip_image002Bilde lånt (tjuvlånt, sorry) av Alibaba. Vår gryte havnet oppi en mørk gryte og bildet ble ikke bra…i motsetning til smaken.
Du kan godt bruke kalvekjøtt eller oksekjøtt, men den ble fantastisk med lam.
Vi stolte på hva Alibaba skrev på bloggen sin, og brukte vanlig kjele. Vi hadde ikke Tagine.

 

Ingredienser til 4-6 personer:

  • 5-6dl varmt vann
  • 450g lammekjøtt i tynne skiver
  • 1 – 2 løk, i skiver
  • 1ss smør
  • 150g aprikoser, tørkede
  • 200g svisker, tørkede
  • 100g rosiner
  • 2dl sukker
  • 1ss rose vann, kan sløyfes(kjøpes i utenlandske butikk)
  • 2ts kanel
  • 1/4ts salt
  • Litt pepper kvernes over
  • Mandler, ca 50g

Ha smør, løk, kjøtt, 1ss sukker, 1 ts kanel, salt og litt pepper i en kjele og la det surre i 2-3 minutter. Tilsett vann. Ha på lokk og la kjøttet småkoke i ca 1 time, til kjøttet er mørt.

Kok opp vann i en annen kjele eller i vannkoker. Ha aprikoser og rosiner i en bolle, hell over vann og la det bløte seg i ca 10 minutter. Ta frukten ut og la vannet renne av, f eks i et dørslag. Legg til side.

Rist mandler i en tørr stekepanne i noen minutter, legg til side.

Når kjøttet er ferdigkokt ha i aprikoser og rosiner.

Tilsett 1ss sukker og rør til sukkeret er oppløst. Tilsett 1ts kanel, og la retten småkoke i 5 minutter. Tilsett svisker, la småkoke i 10 minutter til.

Tilsett mandler rett før servering.

Server med couscous, pidebrød, pitabrød eller til og med hjemmelaget potetstappe går Smilefjes

Publisert i Arabisk, lam, Mezze, Middag, Midtøsten | Legg igjen en kommentar

Libanesisk sitron- og hvitløksreker

Reker er alltid bra på et mezzebord eller andre –bord. Nesten alle liker reker, og det finnes varianter av denne oppskriften over alt i verden. Denne er inspirert av en blogg som heter http://www.middleeastkitchen.com/

Ingredienser:

  • 400g ferske kokte reker, renset og skreltFil_000 (7)
  • 1/2 kopp olivenolje
  • 3 fedd hvitløk, knust
  • 1 ts malt spisskummen
  • 1 ts paprikapulver
  • 1 ts malt Chili
  • Salt og pepper etter smak
  • Saften av 1 sitron
  • 2 ss vårløk, finhakket
  • 2 ss bladpersille, finhakket

 

Varm oljen i en stor stekepanne og tilsett hvitløk og krydder.

Stek i maks 2-3 minutter og tilsett vårløk, persille og sitronsaft, kok i ett minutt mer.

Tilsett rekene og rør rundt i 30 sekunder så de såvidt blir varme, men ikke seige.

Fjern fra varmen og server.

Du kan gjøre alt på forhånd, uten å tilsette rekene. Det gjør du rett før servering.

Publisert i Arabisk, fisk, Mezze, Midtøsten, reker | Legg igjen en kommentar