Lamme lår koster støv. Lamme rester i en bolle.

Den aller første gangen jeg så skiltet “Lamme lår kr 69,50” lo jeg godt. Ikke så mye som da skiltet med “Vi har pissa i fryseren” gikk rundt på nettet, men allikevel. Og i det siste har jeg ledd (men først ble jeg forskrekket) over at “støv koster kr. 10”, som jeg så på et skilt utenfor Nille. Altså, jeg kan gi bort støv helt gratis, jeg – og ganske mye av det også.

 

Som du ser – disse lårene er garantert helt lamme…

 
Men påsken er over, restene av lammelårene er kanskje kasta i frysern, for i vårt tilfelle ble det mer enn nok igjen til diverse kosemat seinere i uka. Og hvis du har en skvett fløte igjen, kan du kanskje prøve deg på noen ganske lamme, men gode lammerester. Vi kalte det lammeskav eller lammebiff (altså ikke lamme biff, det driver vi ikke med), litt etter inspirasjon av reinskav/finnbiff. Godt ble det, for eksempel i stedet for fredagstacoen, siden det kanskje inneholder litt for mye fløte til å være hverdagsmat.

(Noen av dere vil le av dette, noen ikke.)

Ingredienser nok til fire påskeleie ungdommer i forskjellige aldre:

• Cirka 400 g lammerester i tynne skiver
• 1-2 løk hvis du liker
• 1 gulrot i tynne skiver
• Har du sauserester fra lammesteika/lammelåret, så bland det i
• 2,5 dl fløte
• 2 store ss rømme, creme fraiche o.l
• 1 ss tyttebærsyltetøy (hvis du har)
• 300 g pappardelle eller annen pasta med litt hold i
• salt og kvernet pepper

Surr løk, gulrotbiter i litt olivenolje, og la det bli litt mørt. Tilsett kjøttet etterhvert. Hvis det er litt lite krydder i kjøttet du har, smaker du til helt til slutt med salt og pepper (men ikke før). la det bli gjennomvarmt mens du koker opp vann til pastaen.

Tilsett fløte, tyttebær og la det putre bittelitt. Har du en sauserest fra påsken, er det bare å ta med denne også. NB saus til lam – Bearnaise eller fiskesaus passer ikke..

Kok pastaen al dente, og hell av vannet, men spar ca en kopp med pastavann. Bland pappardellen og sausen sammen, og tilsett litt av det pastavannet du sparte på dersom det blir litt tørt. (de tykke pastaremsene suger til seg saus, derfor er det bra med litt ekstra vann). Vær forsiktig med saltet hvis du hadde mye salt i pastavannet.

Heeelt til slutt rører du inn rømmen, teller til ti mens den blir varm, og så er det bare å fordele i fire pastaboller. Kvern litt pepper over, og du blir stappa igjen…

PS. jeg bruker ikke mye penger på fotograf, så du får bare tro meg på mitt ord når jeg sier at det er mye bedre enn det ser ut på bildet .

Lettvint fiskesuppe for to – og en halv

Innimellom greier jeg å overtale kjøttmeisen til å spise fisk. Fiskesuppe. Bare oss to hjemme, påskekrim i fjernsynet, en stor og god kopp med fyldig suppe, og hver sin cider. Og du – leit etter den som er halvtørr eller tørr, ikke den søte som bare er gjæret brus. Men siden jeg ikke tror det er lurt med reklame, får du sjekke selv i butikken, eller sende meg en melding :-).

Lettvint fiskesuppe når det bare er en halvtime til det begynner:

• 100 g hvit fisk, i biter
• ca 100 g reker eller skalldyrmiks
• 4 dl fiskefond eller -buljong
• 3-4 dl fløte
• 50 g purre, paprika, gulrot i små biter, eller 50 g wokblanding eller hva du har som passer
• Salt og pepper
• En skvett estragoneddik eller vanlig eddik
• Risnudler, en liten neve, om du vil

Skjær grønnsakene i småbiter og la dem varme/blanke seg såvidt i litt olivenolje i steikepanna. Samtidig koker du opp fond/fiskebuljong i en kjele. Hvis du ikke har fiskebuljong, kan du bruke grønnsaksbuljong. Pass på at det ikke blir for mye buljong. Det er ofte for salt. 

Ha grønnsakene over i kjelen og varm opp til kokepunktet. Deretter fløten. Varm opp. Hvis du synes suppa blir litt tynn, kan du la den småputre noen minutter uten lokk, men det gjør ingenting. Du kan drikke kraften fra koppen. (Jeg bruker ikke noe å tykne denne suppa med, jeg synes ikke det er bra for smaken)

Du kan også, hvis du har, ta en neve risvermicelli (tynne nudler) oppi nå og la dem bli myke i kraften. Det tykner suppa, og gir litt mer mat. Klipp gjerne i små biter først, så blir nudlene lettere å spise. 

Hvis du trenger å smake til med salt og pepper, gjør det nå.

Hell fisk og annet fyll i suppa, og varm opp i 30 sekunder. Reker og fisk blir fort tørt, men gir også fra seg god smak. 

Dermed er det bare å øse opp suppe i to av de store tekoppene som du aldri bruker til te, og krype opp i sofaen med suppe og noe godt å drikke; en kosegris eller kjøttmeis ved siden av, og alt er bra.

En teskje eddik i hver kopp gir et lite sting. Estragoneddik er toppers, men kjøttmeisen liker best god gammeldags 7% eddik. ☺️

Alternativ:

Har du en ekstra ciderboks, kan du erstatte vannet til suppa med den. Det er kjempegodt. NB. Den cideren må være halvtørr eller tørr, ellers blir det veldig søtt og snålt 😄

Muslirundstykker – påskegodt til tre kroner

Jeg er litt gjerrig; jeg synes det er drøyt å betale over tjue kroner for et muslirundstykke som jeg godt kunne laget selv. På den annen side synes jeg ikke det er så drøyt å betale en god del mer for et halvt kilo godteri. Det holder meg på matta å føle at godteri er dyrt.

Så jeg truer meg selv til å tro at smågodt ikke er bra for meg. Muslirundstykker, derimot, det trenger jeg ikke tro er bra. Det er bra! Litt for magen, litt for kroppen, og veldig veldig bra for sjelen.

Nå husker jeg ikke lenger hvor jeg fant utgangspunktet til denne oppskriften, men den er brukt mange mange ganger i Villa Tandberg, både til påskegodt og til hverdagslunsj. Hvis du baker når du har litt fri, og hiver resten i fryseren, kan du ta ut et rundtykke kvelden før, og putte i sekken før du går på jobb. Er du skikkelig godtesjuk, kan du smøre et tynt lag Sitrusmarmelade på (eller noe annet søtt du liker – vi vil jo ikke være ekstremister, heller), og palmeoljesmågodtet kan dra dit peppern ikke gror. (for dit peppern gror vil jeg nemlig gjerne reise )

Til et fullt bakebrett:

• 4 dl    Skummet melk (du kan fint bruke soyamelk)
• 5 dl     Vann
• 2 ss     Rapsolje eller olivenolje
• 50 g    Fersk gjær eller tørrgjær
• 1 ts      Salt
• 350 g  Hvetemel
• 350 g  Sammalt hvete grov
• 3 dl     Lettkokte havregryn
• 200 g Sammalt rug grov
• 100 g  Solsikkekjerner
• 150 g  Hasselnøtter, grovhakket
• 100 g  Aprikoser, tørkede og hakket i biter
• 150 g Rosiner
• Litt ekstra musli eller havregryn til å strø under og over..

Først blander du alt det tørre, unntatt aprikoser og rosiner. Hvis du bruker tørrgjær, bander du inn det også. Fersk gjær smuldres i melken/vannet. Husk at væsken du bruker må holde ca 37 grader. Har du lært at du kan dryppe litt av væsken på håndleddet ditt, akkurat der du måler pulsen? Hvis det ikke føles hverken spesielt varmt eller kaldt, holder væsken omtrent 37 grader. Hvis du bruker tørrgjær, kan du ha litt varmere væske, ca 40 grader. Det beyr at det du drypper på håndleddet skal føles helt ok å ta et varmt bad i. Bland alt i eltemaskinen hvis du har, eller i en stor bolle. Ikke tilsett alt melet med en gang. La det komme i litt etter litt. Da blir det lettere å røre.

La eltekroken gå på lav hastighet i ca 10 minutter. Rør og kna med ei tresleiv like lenge hvis du ikke har maskinkraft. Tilsett aprikoser og rosiner mot slutten. Det er for at de ikke skal moses i stykker mens du elter.

La heve i bakebollen i ca 30 minutter, mens du legger bakepapir i ei langpanne, og drysser litt korn, frø eller musli utover.

Så kommer mitt lure triks for latsabber:

Bruk en stor slikkepott til å bre deigen utover i langpanna. Den skal bli ca 2 cm tykk.

Deretter tar du en pizzakniv, eller tilsvarende, og ruller fine ruter i deigen i omtrent den størrelsen du vil ha rundstykkene. Da slipper du kliss på fingrene, og det er lett å bryte rundstykkene fra hverandre når de er stekt.

La heve på et lunt sted under et rent håndkle cirka 45 minutter.

Varm steikeovnen til 225 grader.

 

Før du setter brettet i ovnen, pensler du deigen med litt vann, og strør for eksempel mer musli over, eller f eks gresskarkjernefrø, eller andre frø du liker.

Steik rundstykkene i ca 20 minutter, eller til de er gyldne på toppen. Det er litt avhengig av ovnen. Hvis du er i tvil, skjær løs et rundstykke, snu det og bank på undersiden. Det skal liksom høres litt hult ut, hvis du kan høre det for deg..

Du kan også bruke tranebær i stedet for eller sammen med rosiner, du kan droppe aprikoser, bruke mandler i stedet for nøtter, osv. Det er helt opp til deg. Det er ditt godteri .

Avkjøl muslirundtykkene på rist, og skjær dem fra hverandre når de er blitt passe kalde.

Spises som de er, eller med syltetøy, smør og ost, eller prøv epleskiver på – det er supergodt. Mye bedre enn rosa skumhjerter med palmeolje…

Sitrusmarmelade – sukker på en måte jeg kan like

Det er ikke tvil om at marmelade har mye sukker. Jeg har ikke funnet noen bortforklaringer som kan passe her. Marmelade er sukker med smak, sånn er det bare. Det er også vanvittig godt, synes jeg, så da får jeg heller la være å spise det hver dag.

Jeg lå og småsov på sofaen og skrollet gjennom TV-kanaler før jul, da jeg kom over en dame med et pussig etternavn (for oss nordmenn, i alle fall). Hun heter Annabel Langbein, og er en kjent kokk og blogger på New Zealand. Jeg ble så fascinert av marmeladen hennes, at jeg trålet hele Drammen for økologiske appelsiner og sitroner, og bommet et glass Wiskey av faren min, for å lage noe som viste seg å bli en fulltreffer på julefrokosten. Like populær til påskefrokost, tipper jeg, eller en hvilken som helst frokost. Kanskje ikke hver dag, men så kan du ha noe å glede deg til da, vettu.

Annabel Langbeins sitrusmarmelade:

• 2 appelsiner, 2 grapefrukt og 1 sitron (750g blandet sitrus totalt)
• 6 kopper vann
• 6 kopper sukker
• 1 kopp whiskey (egentlig ikke valgfritt…)

Jeg fant ikke grapefrukt, så jeg brukte 5 appelsiner og to sitroner (de var ikke så store). Hvis du ikke finner økologiske, dør du sikkert ikke, men vask dem godt i kaldt vann først, skrubb gjerne med en potetskrubb.. (Google hvis du ikke vet hva en potetskrubb er..)

Del alle sitrusfruktene i to og skjær og skjær så tynne skiver som mulig. Plasser i en stor kjele av rustfritt stål eller emalje gryte, ikke aluminium, for det reagerer med syren, tilsett vann og la det stå over natten (eller fire-fem timer). Kok opp, sett ned varmen og la det småkoke under lokk i omtrent 1 time.

Tilsett sukker og rør til det er oppløst, deretter skal det koke litt mer enn småkoke i 40 minutter. Hell deretter i glasset med whisky, hvis du vil, men det gir en spesiell og god smak, så du vil!

Fortsette å koke til marmeladen setter seg. Annabel sa at du skulle ta litt marmelade på en skål, og se om det dannet seg en film på overflaten. Da er marmeladen klar. Men jeg så ingen film, så jeg kokte ganske mye mer enn det stod, og har nå en marmelade som kan skjæres med kniv. Men – den er like god…

Neste gang skal jeg putre i 1 time + koke 40 minutter (whiskey time) + koke 40 minutter. Det er helt sikkert nok.

Mens marmeladen fortsatt er varm, heller du den i steriliserte glass og forsegler med steriliserte lokk. Den vil holde i flere måneder i kjelleren eller der du har hermetikken din. Ta med et glass når du skal på besøk. Garantert like poulært som en vinflaske, om ikke mer.

Jeg har dilla på muslirundstykker med marmelade, eller på toast, eller på scones, eller som glasur til kjøtt (den skal vi utforske seinere).

Takk, Annabel Langbein, for at jeg våkna i tide…

Du steriliserer glass ved å koke opp en stor kjele med vann, og legger syltetøyglass du har spart på oppi vannet i et par minutter mens det koker. Sett glassene på et reint håndkle. Gjør det samme med lokkene; plukk dem opp med ei pølselype eller tilsvarende.

Tuna sandwich. Tunfiskrøre og et spark bak.

Hvordan er det mulig å føle seg så trøstet av fisk på boks? Jeg vet ikke, men kanskje er det nettopp da jeg føler meg skikkelig utafor og unorsk. For jeg får ingen ro, ingen godfølelse av Grandiosa eller andre såkalt lettvinte løsninger. Men et skikkelig «Tuna sandwich», som minner meg om fine O’Brien’s sandwichbar hvor tunfisksmørbrødet alltid var et sånt godt kompromiss mellom trøst og fornuft. Min venn Lene kjenner det på samme måte, med sin halvt britiske familie. Ingen av oss er dog så assimilert at lukten av stekt sild til frokost får oss til å lengte hjem, pussig nok…

Det tar kortere tid enn å slenge en ferdigpizza i ovnen, og det minner meg heldigvis om helt andre ting enn tomme pizzaesker. Jeg slenger alltid et par kapers på toppen. Da blir det trøst med et lite spark bak. Ikke sove nå, bare mumse i deg et lite tunfisksmørbrød, så blir det så bra så, lille bortkomne krek. 

Du trenger (og bør alltid ha i skapet):

• 1 boks delfinvennlig tunfisk i olje eller vann
• 3-4 ss ekte majones eller Hellmann’s majones
• 1 ss rømme eller yoghurt, kan sløyfes
• 1 vårløk hakket eller klippet i tynne tynne skiver
• En sitronbåt, kan sløyfes
• Litt salt og kvernet pepper
• Sandwich-brød eller rugbrød
• Kapers og ruccolasalat, eller litt hakket sylteagurk hvis du liker det bedre

La tunfisken renne av seg, enten det er vann eller olje. Hvis du lurer på hva delfinvennlig betyr, så står det nå ofte at tunfisken er fanget ved hjelp av fiskeutstyr som ikke samtidig fanger delfinene. Det får deg til å føle deg snillere mot dyra..

Ha tunfisken i en bolle sammen med hakket vårløk og majones (litt mer, litt mindre, avhengig av hva du liker). Smak til med litt salt og pepper, og klem en sitronbåt over.

Bland inn kapers eller sylteagurk, og la stå et kvarter mens du rigger til pledd og god bok i sofaen. 

Legg så tunfiskrøren på brødet. Har du sandwichbrød, legger du den andre skiven oppå. Husk kapersen også. Klem dammen, del i to. Hvis du bare har en skive, legg på røre og pynt med kapers og en neve ruccolasalat for ekstra spark.

Legg deg under pleddet, sett på en god film, be brave, and think of England… 

Lørdagskylling

Jo da, hvis ungdommen kan ha fredagstaco, kan jeg ha lørdagskylling. Eller søndagskylling hvis det passer bedre. Det som er bra er at ungdommen også liker kylling. Selv når de må partere den selv.

Den lokale Remaen har faktisk noen bra ting, og en av dem er hel Stange-kylling. Helstekt kylling er mye lettere å lage enn vi tror, og mye bedre enn delene hver for seg – altså kyllingfilet og sånn. For det er så mye saft og smak i den derre pippen med bein og alt. Lett å lage er det også. Se bare her:

Til 6 personer, eller 4, med rester:

• 1 hel Stange-kylling
• 3-4 ss Kecap Manis (søt soya saus)
  fås i innvandrerbutikken, eller noen ganger Meny
  • eller 3 ss godt smør, smeltet, og 1 ss brunt sukker
•  ts salt, eller noen runder med saltkverna.
• Broccolli, gulrøtter, løk, persillerot, purre, paprika, squash eller andre grønnsaker du liker.
• 2 dl eplejuice

Smør kecap manis eller smør rundt hele kyllingen. Det gir god smak i skinnet, som du gjerne kan spise såfremt du ikke er altfor ødelagt av slanke- og fitnessblogger. Strø over saltet til slutt.

Fyll en ildfast form med grønnsaker i passende biter (ikke for små). Hell over eplejuice, og legg kyllingen oppå. Dekk med aluminiumsfolie.

Stekes på 170 grader i ca 45 minutter. Ta deretter av folien og sett opp varmen til 200 grader. Snu kyllingen, og la den siden som har ligget ned, bli brun og litt sprø. NB Følg litt med underveis. Blir skinnet veldig brunt, snu kyllingen før tiden. Hvis ikke, snu etter 5-6 minutter, og stek med den andre siden opp i 5-6 minutter.

Ta ut kyllingen og la den hvile under folien i ca 10-15 minutter. Serveres med grønnsakene og skyen som saus. Du kan lage fruit&nut-ris ved siden av, eller rett og slett kokte poteter, hjemmelaget potetmos, eller vanlig ris, quinoa eller noe du liker godt.

Skyen kan du godt ta opp med ei øse mens kyllingen hviler, og jevne den litt i en kjele sammen med 1 ss maisena utrørt i vann. Kok opp, så blir den litt tykkere om du liker det.

Restene av kyllingen kan du plukke av skroget, og gjemme i en boks sammen med kraft og grønnsaker til dagen etter. Du kan spise det samme om igjen, eller du kan spe kraften med kokosmelk, en skje karripasta og hakke en frisk chili oppi. Kokes opp som en gryte. Kok nudler og ha oppi til slutt, og plutselig har du en helt annen restemiddag 🙂

Lapper med havre og cottage cheese

Hvetemel er ikke bestevennen min, og derfor er jeg glad for at Pannekake-tirsdag bare er en dag i året, ellers hadde jeg nok vært godt kvalifisert for en deltidsjobb som luftskip. Og det er sånne søte og gode ting som pannekaker, vafler og fint brød med syltetøy som gjør meg sånn.

Men de tingene gjør meg jo blid også, så innimellom må jeg bare ha noe som føles litt søtt og syndig. I det siste har jeg funnet noen fine lapper som gir meg akkurat det jeg er ute etter, og som jeg faktisk kan spise så ofte jeg bare vil.

Lappene er supre til frokost; jeg våkner av å stå der og brase ved komfyren (gjør jeg?), de smaker som dessert,  og så er det litt sunt samtidig.

Det beste – rett og slett det eneste mulige – er å lage røra kvelden før, og la den stå og godte seg i kjøleskapet til du står opp.

Havre- og cottage cheese-lapper:

• 2 egg
• 4 ss havregryn
• 2 toppede ss cottage cheese
• 1/2 ts bakepulver (kan sløyfes)
• 1/2 banan
• 1 pinch salt (så mye som du kan presse mellom tommel og pekefinger, det er ikke mye)

Bruk den velsignede stavmikseren og kjør alt sammen til en glatt røre. Det er best – hvis ikke blir det klumpete, men det er ikke noe du dør av.

Så må røra enten stå kjølig over natta, eller på benken i et kvarters tid, og så varmer du steikepanna og har i litt smør eller bremykt. Når smøret er smeltet, heller du røra oppi panna og danderer fine lapper (avhengig av hvor flytende den har blitt). Steik lappene på en side (husk medium varme) til de får små bobler/hull som på bildet. Da er det dags for å snu dem. Steik noen minutter på den andre siden, og legg dem på en tallerken for å kjøle seg litt.

Så kan du ha på det du trenger for å bli fornøyd; resten av bananen, syltetøy, marmelade, eller sunne ting, hvis du heller vil det.

Dersom du bytter ut den halve bananen med en halv finraspet gulrot, kan du fint legge på en skive kyllingpålegg og agurk uten at det smaker snodig.

Noen ganger har jeg byttet ut bananen med noen skjeer vaniljeyoghurt også. Da får dessertmagen metta si. det blir nesten alltid et par lapper til overs som du kan spise seinere.

Her finner du en (litt mer) seriøs blogg som har flere sånne oppskrifter.

Tagliatelle med olivenpesto – men det er ikke lov å slå

Hvis du reiser i Italia, holder det å vite hva du skal spise. Har du kjørt deg vill, er det bare å  banke på døren og si “spagetti, per favore”, og du vil helt sikkert få et måltid du aldri glemmer. (Hvis du ikke tror meg, prøv!) Hva som skjer om du banker på og sier pesto, pesto, er ikke godt å si.

Vi i Norge har virkelig adoptert mange italienske matretter og ord; spagetti var nok det første for mange. Jeg kan huske at vi innimellom fikk det ved siden av middagen da vi var små; den gang klassifisert som grønnsak av min mor. Det var nemlig helt utenkelig å servere middag uten poteter, så vi fikk knakkpølse med brun saus, poteter og – spagetti.

Så kom pizza, pasta, pesto, og så begynte vi å lære forskjell, sånn som at tagliatelle er lang og flat, og at fusilli er små spiraler. Tja, kanskje ikke alle vet at det er veldig veldig viktig å bruke forskjellig pasta til forskjellige sauser, sånn at smaken kommer riktig fram. Det skal jeg faktisk bruke et helt blogginnlegg på seinere.

Og pesto – her i huset er knekkebrød med grønn pesto og tomat snart like god trøstemat som brødskive med ost og kaviar.

Pesto kommer av ordet pestare, som betyr å slå, og det høres fornuftig ut, siden man kan bruke morter for å knuse for eksempel basilikumblader, hvitløk og pinjenøtter i en grønn pesto. Eller en rød, eller altså, som i dag, olivenpesto.

Egentlig var jeg på jakt etter noe å bruke noen marinerte oliven som stod under plast i kjøleskapet. Uten å være på lake i et glass, tenkte jeg at de ikke hadde ubegrenset holdbarhet, og dessuten hadde jeg som vanlig dårlig plass. Det finnes mange ting å lage av oliven, og jeg tenkte på fransk tapenade som en mulighet. Men som vanlig vinner noe med pasta over noe med franskbrød, og her var det jeg kom fram til:

Til to veldig sultne pastaelskere som er hjemme alene uten kjøttmeisen:

• 1 kopp diverse oliven uten stein, gjerne krydret/marinert
• 1/2 kopp fersk basilikum (eller ca en neve)
• 1/2 kopp fersk flatpersille (eller mer basilikum)
• 1 snau kopp soltørkede tomater i olje, uten det meste av oljen
• 1 fedd hvitløk (hvis det ikke er hvitløk i olivenene)
• 2-3 ss fersk sitronsaft
• ca 1/2 kopp olivenolje
• masse parmesan, eller grana padana, ferskrevet
• 300 g fersk tagliatelle, linguine eller fersk spagetti

Lag olivenpestoen først.

Ha basilikum, flatpersille, hvitløk og sitronsaft i en hurtigmikser, og kjør til det er litt grovt blandet. Tilsett oliven og soltørkede tomater og kjør til en grov masse, sånn som på det øverste bildet. På dette tidspunktet kan du selvfølgelig slå også – i morteren, om du har.

Sett olivenpestoen til side, og kok pastaen. Fersk pasta skal som regel ha 4 minutter i fosskokende vann, og vannet skal, i følge en italiensk kokebok jeg leste, være omtrent så salt som Middelhavet.

Og nå kommer et triks du kanskje alt kjenner; det er i alle fall viktig for all pastakoking:

TRIKS: Hell av litt pastavann i en kopp med før du heller ut resten av vannet. Dette vannet skal du bruke til å blande i pastaen sammen med sausen, i dette tilfellet pestoen. Pasta er nemlig grådig på vannet, og suger gjerne til seg masse fuktighet fra sausen du bruker. Hvis du blander i litt av pastavannet sammen med sausen, får du en passe fyldig saus, som ikke blir for tørr (NB Det er ikke vits i vann fra springen, du må ha med stivelsen fra kokevannet).

Hell litt olivenolje i bunnen av pastakjelen du nettopp har tømt, hell pastaen (tagliatellen) tilbake i kjelen og vend den litt rundt. Så tar du et par ss av olivenpestoen sammen med en skvett av pastavannet og blander det inn i pastaen. Avhengig av hvor glad du er i forholdet mellom saus og pasta, tar du mer pesto og litt mer pastavann og vender inn.

Så er det bare å fylle to pastatallerkner, raspe eller høvle (med ostehøvelen) parmesan etter smak og ha over. Spis i fred og fordragelighet.

Hvis du har olivenpestoen i et lite glass med lokk, gjerne med litt olivenolje på toppen for å forsegle, holder den seg i kjøleskapet i alle fall i en uke. Det vet jeg, fordi lillesøster kom i dag og ville ha den olivenpastaen en gang til. Det gikk fint, siden vi hadde omtrent halvparten igjen; kjøttmeisen fikk også smake, og var fornøyd, selv uten en eneste bit kjøtt.

Og PS. Som du skjønner, ender de fleste av forsøkene på å rydde i kjøleskapet her i huset, med at enda mer spiselig havner nettopp i, kjøleskapet…

Buon appetito.

Rugbrød – sunt brød for brødet

Han far i huset er blitt så opptatt av helsa. I det siste har han lest at det er veldig sunt for voksne mannfolk å spise rugbrød. Det skal hjelpe mot prostata.

Prostata eller ikke. Jeg er helt med. Jeg er så lei av butikkbrødet. Før skrøyt vi av at vi i Norge hadde verdens beste brød, ikke noe tilsatt sukker og tull og tøys. Det er lenge siden.

Prøv å lese bakpå brødene i dag. Det er grovhetsskala hvor 51% kvalifiserer til 3/4 grovhet, og det er sukker og brødfarge. Det er mye annet rart i brødene også. Så jeg er glad for at han far er blitt så opptatt av helsa. Det alltid bra med litt motivasjon. Og så er det godt med hjembakt (man må ha litt motivasjon for det, også).

Så her for en stund siden fant vi et skikkelig godt og ganske lettvint rugbrød, nemlig ernæringsfysiolog  Tine Sundførs brød.

Jeg er ikke så flink til å bake, men følger jeg denne oppskriften nøye, ser det ut til å bli bra hver gang. Det er ingen ting i veien for å bytte kulturmelk med Biola eller naturell yoghurt, eller rett og slett soyamelk. Jeg har prøvd alle tre.

Til to brød i vanlige formkakeformer:

 

• 600 g sammalt grovt rugmel
• 200 g hvetemel
• 100 g havregryn
• 1.5 dl solsikkekjerner
• 1 dl linfrø
• 2 ts salt
• 5 ss havrekli
• 50 g gjær
• 2 dl skummet kulturmelk (eller melkefritt)
• 7 dl lunkent vann
• 3 ss rapsolje (eller olivenolje)

 

Bland mel, gryn, kli og frø i kjøkkenmaskinen med eltekrok (hvis du er så heldig). Hvis du ikke har det, bland i en stor bolle, og forbered deg på å trene armene. Hvis du bruker tørrgjær, blander du den sammen med det.

Fersk gjær: Løs den opp i lunkent vann (ca 37 grader), skummet kulturmelk og rapsolje.

Hell vannet i maskinen/bollen, og rør som en gal med ei sleiv, eller elt deigen i minimum 5 minutter i kjøkkenmaskinen, helst 10 minutter (både for maskin og armer). Hvis du ikke har kjøkkenmaskin, men en mann som er opptatt av å bli sunn, vet du hva du skal gjøre.

 

 

La deigen heve i ca. 30 minutter i bollen.

 

 

 

 

 

Fordel deigen (den skal være klissete) i to smurte brødformer og la brødene heve på et lunt sted i minimum en time, gjerne lenger.

 

 

Varm ovnen til 180 grader, sett inn brødene, og steik dem i ca. 45 minutter. (Jeg bruker varmluft, men det står ikke det i originaloppskriften, så vanlig over- og undervarme går sikkert).

Ta brødene ut og la dem hvile 5 minutter i formene.

Og det som kommer nå er viktig, for dette gir den kjempegode skorpa:

Mens brødene hviler, setter du opp varmen i ovnen til 250 grader.

Når øvnen er varm nok, tar du dem ut av formene og setter dem tilbake i ovnen (på rist), og steiker dem i 10 minutter ved 250 grader. Hold deg i nærheten hvis du har lett for å glemme. Godt stekt skorpe er kjempegodt, men ikke svidd… Tro meg, jeg har prøvd det.

Disse brødene kan du dele i to, og fryse. Ta dem opp kvelden før, og du har ferskt brød til frokost. De holder seg også godt i brødboksen i flere dager.

Jeg har prøvd å gange oppskriften med 1,5, men med samme mengde gjær (50g). Da får jeg tre brød. Da slipper jeg å bake så ofte.

Alt er godt på dette brødet, fra hjemmelaget solbærsyltetøy til ost og skinke. Og så er det visst så sunt for eldre menn, da, for de av oss som har en sånn

Chiliolje – rik før søndagsturen

Vi spiser mye chili her i huset. Man skal bli både våken og smart av det, har jeg hørt. Foreløpig har jeg ikke sett noe.

Fersk chili kan du putte rett i fryseren. Den holder seg lenge i kjøleskapet også. Men om du har glemt alt dette, og chilibønnene du ikke har spist begynner å vansmekte på kjøkkenbenken, så kan du om ikke bli rik, spare noen kroner.

Har du en liten glassflaske også, er det helt topp. Vask og tørk flaska i glovarmt vann. Skyll og tørk chilibønna, og skrell et par tre hvitløksfedd om du har.

  
Del chilien på langs, putt alt oppi flaska og hell over olivenolje. Har du ekstra jomfruelig olje, er det fint. Har du ikke, bruk det du har. 

Sett på kork/lokk eller for eksempel matpapir og hyssing til å forsegle.

  
Etter noen dager har du olivenolje med et snasent sting av chili og hvitløk. Bruk den over salaten, på ost, i wok, prøv litt forskjellig. 

Du sparte nettopp en hundrings på å stappe chilien oppi olivenolja selv.

God søndag ☺️