Hvis du reiser i Italia, holder det å vite hva du skal spise. Har du kjørt deg vill, er det bare å banke på døren og si “spagetti, per favore”, og du vil helt sikkert få et måltid du aldri glemmer. (Hvis du ikke tror meg, prøv!) Hva som skjer om du banker på og sier pesto, pesto, er ikke godt å si.
Vi i Norge har virkelig adoptert mange italienske matretter og ord; spagetti var nok det første for mange. Jeg kan huske at vi innimellom fikk det ved siden av middagen da vi var små; den gang klassifisert som grønnsak av min mor. Det var nemlig helt utenkelig å servere middag uten poteter, så vi fikk knakkpølse med brun saus, poteter og – spagetti.
Så kom pizza, pasta, pesto, og så begynte vi å lære forskjell, sånn som at tagliatelle er lang og flat, og at fusilli er små spiraler. Tja, kanskje ikke alle vet at det er veldig veldig viktig å bruke forskjellig pasta til forskjellige sauser, sånn at smaken kommer riktig fram. Det skal jeg faktisk bruke et helt blogginnlegg på seinere.
Og pesto – her i huset er knekkebrød med grønn pesto og tomat snart like god trøstemat som brødskive med ost og kaviar.
Pesto kommer av ordet pestare, som betyr å slå, og det høres fornuftig ut, siden man kan bruke morter for å knuse for eksempel basilikumblader, hvitløk og pinjenøtter i en grønn pesto. Eller en rød, eller altså, som i dag, olivenpesto.
Egentlig var jeg på jakt etter noe å bruke noen marinerte oliven som stod under plast i kjøleskapet. Uten å være på lake i et glass, tenkte jeg at de ikke hadde ubegrenset holdbarhet, og dessuten hadde jeg som vanlig dårlig plass. Det finnes mange ting å lage av oliven, og jeg tenkte på fransk tapenade som en mulighet. Men som vanlig vinner noe med pasta over noe med franskbrød, og her var det jeg kom fram til:
Til to veldig sultne pastaelskere som er hjemme alene uten kjøttmeisen:
- 1 kopp diverse oliven uten stein, gjerne krydret/marinert
- 1/2 kopp fersk basilikum (eller ca en neve)
- 1/2 kopp fersk flatpersille (eller mer basilikum)
- 1 snau kopp soltørkede tomater i olje, uten det meste av oljen
- 1 fedd hvitløk (hvis det ikke er hvitløk i olivenene)
- 2-3 ss fersk sitronsaft
- ca 1/2 kopp olivenolje
- masse parmesan, eller grana padana, ferskrevet
- 300 g fersk tagliatelle, linguine eller fersk spagetti
Lag olivenpestoen først.
Ha basilikum, flatpersille, hvitløk og sitronsaft i en hurtigmikser, og kjør til det er litt grovt blandet. Tilsett oliven og soltørkede tomater og kjør til en grov masse, sånn som på det øverste bildet. På dette tidspunktet kan du selvfølgelig slå også – i morteren, om du har.
Sett olivenpestoen til side, og kok pastaen. Fersk pasta skal som regel ha 4 minutter i fosskokende vann, og vannet skal, i følge en italiensk kokebok jeg leste, være omtrent så salt som Middelhavet.
Og nå kommer et triks du kanskje alt kjenner; det er i alle fall viktig for all pastakoking:
TRIKS: Hell av litt pastavann i en kopp med før du heller ut resten av vannet. Dette vannet skal du bruke til å blande i pastaen sammen med sausen, i dette tilfellet pestoen. Pasta er nemlig grådig på vannet, og suger gjerne til seg masse fuktighet fra sausen du bruker. Hvis du blander i litt av pastavannet sammen med sausen, får du en passe fyldig saus, som ikke blir for tørr (NB Det er ikke vits i vann fra springen, du må ha med stivelsen fra kokevannet).
Hell litt olivenolje i bunnen av pastakjelen du nettopp har tømt, hell pastaen (tagliatellen) tilbake i kjelen og vend den litt rundt. Så tar du et par ss av olivenpestoen sammen med en skvett av pastavannet og blander det inn i pastaen. Avhengig av hvor glad du er i forholdet mellom saus og pasta, tar du mer pesto og litt mer pastavann og vender inn.
Så er det bare å fylle to pastatallerkner, raspe eller høvle (med ostehøvelen) parmesan etter smak og ha over. Spis i fred og fordragelighet.
Hvis du har olivenpestoen i et lite glass med lokk, gjerne med litt olivenolje på toppen for å forsegle, holder den seg i kjøleskapet i alle fall i en uke. Det vet jeg, fordi lillesøster kom i dag og ville ha den olivenpastaen en gang til. Det gikk fint, siden vi hadde omtrent halvparten igjen; kjøttmeisen fikk også smake, og var fornøyd, selv uten en eneste bit kjøtt.
Og PS. Som du skjønner, ender de fleste av forsøkene på å rydde i kjøleskapet her i huset, med at enda mer spiselig havner nettopp i, kjøleskapet…
Buon appetito.
MatSpinn - en helt ustrukturert matreise 